Mer enn 700 år med tegl på Bakklandet

Like nedenfor Vollabakken, på østsiden av Nidelva, lå en gang Trondheims eldste industrivirksomhet. Her ble leire fra området formet, tørket og brent til murstein, takstein og drensrør gjennom mange hundre år.

Historien om Trondhjems Aktieteglverk er historien om en virksomhet som fulgte Trondheim gjennom middelalder, industrialisering, krig og etterkrigstid – helt frem til teglproduksjonen opphørte i 1970.

I dag er bare den gamle ovnsbygningen tilbake. Men bygningen og den bevarte ringovnen forteller fortsatt historien om et av byens viktigste og lengstlevende industrimiljøer.

Fra middelalder til moderne industri

Teglproduksjonen på Bakklandet kan spores tilbake til 1200-tallet. På denne tiden var tegl et viktig byggemateriale i de store byggeprosjektene i Nidaros. I 1277 ga kong Magnus Lagabøte teglverkstomtene til erkebiskopen i Nidaros.

Gjennom århundrene skiftet virksomheten eiere og organisering. På begynnelsen av 1700-tallet var det fortsatt teglverk på stedet, og i 1723 søkte eierne om monopol på teglproduksjonen i Trondhjems amt.

Leiren lå bokstavelig talt under føttene på teglverksarbeiderne. De rike leirforekomstene på Bakklandet gjorde området godt egnet for produksjon av tegl. I 1816 besto anlegget blant annet av teglovnshus, brennovn, to tørkehus og et møllehus.

Industrialiseringen

På 1800-tallet kom de store forandringene. Trondheim vokste, byggeaktiviteten økte og behovet for byggematerialer ble stadig større.

Teglverket ble utvidet og modernisert. Dampkraft, maskiner og nye produksjonsmetoder gjorde det mulig å produsere langt større mengder enn tidligere.

I 1891 ble virksomheten organisert som Trondhjems Aktieteglværk. Ingeniøren Rolf Klingenberg ble en sentral person i utviklingen av bedriften. Etter studiereiser til blant annet England, Skottland, Tyskland og Danmark tok han med seg ny kunnskap om moderne teglproduksjon.

Den store ringovnen ble etter hvert selve hjertet i produksjonen.

Tegl til et Trondheim i vekst

Ved inngangen til 1900-tallet var Trondhjems Aktieteglværk en betydelig industribedrift. Det ble produsert murstein, takstein og drensrør, og bedriften drev også med handel med andre byggematerialer.

Et av de største oppdragene kom da Norges Tekniske Høyskole skulle bygges. I 1906 produserte teglverket omkring 2,5 millioner murstein, og rundt to millioner av disse gikk til det nye høyskoleanlegget.

Tegl fra Bakklandet var med på å bygge det moderne Trondheim.

Fra Bakklandet til Strinda

Etter hvert ble leirressursene nær selve teglverket mindre tilgjengelige. Allerede i 1913 begynte virksomheten å hente leire fra Østre Berg på Strinda. Fra 1930 ble all leire hentet derfra og fraktet med lastebil til Bakklandet.

Det var et krevende arbeid. Leiren skulle graves ut, transporteres, bearbeides og presses til riktig form. Mursteinen måtte deretter tørkes før den kunne brennes i ovnen.

Arbeidet var sesongpreget, tungt og ofte manuelt. For mange arbeidere var teglverket arbeidsplassen gjennom store deler av livet, og virksomheten ble en viktig del av miljøet på Bakklandet.

Krig og storhetstid

Andre verdenskrig førte til nedgang i produksjonen. Etter frigjøringen endret situasjonen seg raskt.

Norge hadde et enormt behov for boliger og nye bygninger, og etterspørselen etter tegl økte kraftig. I 1948 nådde Trondhjems Aktieteglværk sitt høyeste produksjonsnivå – mer enn tre millioner enheter på ett år.

Teglverket var da en betydelig arbeidsplass, med mellom 25 og 50 ansatte avhengig av sesongen.

Slutten på en lang historie

Etterkrigstidens byggeboom ble ikke slutten på teglverket, men den ble begynnelsen på den siste epoken.

Nye byggematerialer, endringer i byggeskikken og økende kostnader gjorde det stadig vanskeligere å drive tradisjonell teglproduksjon. Betong og andre materialer tok over stadig mer av markedet.

I mars 1970 ble det for siste gang produsert tegl ved Trondhjems Aktieteglværk. Etter mer enn sju hundre år var det slutt på selve produksjonen på Bakklandet.

Selskapet levde imidlertid videre med begrenset virksomhet og ble først formelt nedlagt i 1988.

Teglverkshallen

I 1984 ble hele anlegget fredet. Likevel forsvant store deler av det gamle teglverket. Tørrpressehuset, tørkestativer, lagerskur og den 36 meter høye murpipen ble revet.

Tilbake står Teglverkshallen – den gamle ovnsbygningen.

Den store ringovnen og fyringskanalene er fortsatt bevart. Ringovnen er en av bare tre gjenværende ringovner i Norge og representerer et viktig stykke norsk industrihistorie.

I 1995 ble bygningen bygget om til boliger og næringslokaler. Det som en gang var et sted fylt av varme, røyk, leire og arbeidere, er i dag en del av det moderne Bakklandet.

Men under de nye funksjonene finnes fortsatt sporene etter den gamle industrien.

Fra leire til by

I mer enn sju hundre år ble leire fra Trondheimsområdet gjort om til byggematerialer akkurat her.

Murstein fra teglverket ble brukt til å bygge Trondheim – fra middelalderens bygninger til det moderne bysamfunnet. Generasjoner av arbeidere hadde sitt daglige virke her, og virksomheten satte sitt preg på Bakklandet og byen rundt.

Trondhjems Aktieteglværk er derfor mer enn historien om en nedlagt fabrikk.

Det er historien om hvordan Trondheim ble bygget.