Bakklandet teglverk - et av Norges eldste teglverk
Bakklandet teglverk i Trondheim har røtter tilbake til middelalderen og regnes som et av de eldste kjente teglverkene i Norge. Teglproduksjonen på Bakklandet kan ha startet allerede på midten av 1200-tallet, i en periode da Trondheim var et viktig religiøst, politisk og økonomisk sentrum. Behovet for murstein og teglprodukter økte i takt med byggingen av kirker, klostre og andre større bygninger.
Den tidligste sikre skriftlige omtalen av teglverket er fra 13. september 1277. I et dokument utstedt av kong Magnus Lagabøte ble teglverkstomtene på Nidarbakken gitt til kirken ved Nidaros. Tomtene hadde tidligere vært lånt ut av kongens ombudsmann Jon Tveskoven til erkebiskopen. Overføringen var en del av en avtale mellom kongemakten og kirken, og innebar at teglverkstomtene kom under kirkens eierskap og kontroll.
Dokumentet fra 1277 er særlig viktig fordi det viser at teglproduksjonen på Bakklandet allerede var etablert på dette tidspunktet. Det er derfor sannsynlig at virksomheten hadde startet noen år tidligere, muligens under kong Håkon Håkonssons regjeringstid eller i perioden da erkebiskop Einar var erkebiskop i Nidaros (1254–1263).
Teglproduksjon og håndverk på 1200-tallet
Teglproduksjonen på Bakklandet var i middelalderen et håndverksbasert arbeid som krevde mye manuelt arbeid. Leiren ble hentet fra lokale forekomster og bearbeidet før den kunne brukes til å lage murstein og teglfliser.
Produksjonen foregikk hovedsakelig i den varme årstiden. Leiren måtte først renses for stein og andre urenheter, før den ble eltet og blandet til en jevn masse. Deretter ble leiren presset ned i treformer for å gi teglsteinene riktig størrelse og form. Noen teglprodukter ble også laget med spesielle profiler, slik at de kunne brukes til bygningsdetaljer, vinduer og hvelv.
Etter formingen måtte teglsteinene tørke i friluft før de kunne brennes. Brenningen foregikk i enkle teglovner, der temperaturen måtte holdes høy over lengre tid for å gjøre steinene harde og holdbare. Teglproduksjonen var dermed avhengig av både værforhold, tilgang på leire og tilstrekkelig brensel.
Middelalderens teglverk var ikke industrialiserte virksomheter slik vi kjenner dem fra nyere tid. Arbeidet var basert på tradisjonelle metoder og håndverk, og produksjonen krevde kunnskap om leire, forming, tørking og brenning.
Teglverket og kirkens betydning
Etter overføringen i 1277 kom teglverket under kirkens kontroll. Dette var en viktig utvikling fordi kirken i Nidaros hadde stor innflytelse over byggevirksomheten i regionen. Erkebiskopen og kirken hadde behov for byggematerialer til religiøse bygninger, og teglverket på Bakklandet kan ha vært en viktig leverandør.
På denne tiden var Nidaros et av de viktigste kirkelige sentrene i Norden. Nidarosdomen, erkebispegården og flere klostre var sentrale byggeprosjekter hvor tegl kunne brukes som byggemateriale og dekorasjon.
Det er likevel viktig å understreke at det ikke er sikkert dokumentert at alle disse produktene ble produsert på Bakklandet.
Teglverket på 1300-tallet
På 1300-tallet var teglproduksjon fortsatt en viktig del av middelalderens byggeskikk. Teglverket på Bakklandet hadde en strategisk plassering ved Nidelva, med tilgang til transportmuligheter og leirholdige områder.
Det finnes imidlertid få skriftlige opplysninger som forteller detaljert om den daglige driften ved teglverket på 1300-tallet. Vi kjenner heller ikke produksjonsmengden, antallet arbeidere eller nøyaktig hvilke bygninger som mottok tegl fra verket.
På 1300-tallet ble Trondheim rammet av store samfunnsendringer, blant annet svartedauden i 1349. Pesten førte til kraftig befolkningsnedgang og endringer i økonomien og arbeidslivet. Det er ikke kjent nøyaktig hvordan dette påvirket driften ved Bakklandet teglverk, men slike hendelser kan ha hatt betydning for håndverksproduksjon og byggevirksomhet i byen.
Kilder og videre lesning
Spor – «Teglverket 700 år» (1987). En særlig interessant historisk gjennomgang av middelalderens teglproduksjon i Trondheim. Les artikkelen i PDF .
Bakklands-avis (1978) – «Teglverket 700 år». Inneholder omtale av dokumentet fra 1277 og historiske opplysninger om produksjonsmetodene. Les PDF .
Norsk historisk teglverksdatabase – Baklandet teglverk. Les her .
Store norske leksikon – Trondhjems Aktieteglværk. Les her .